De viktigste kjøperne av tolketjenester er sektorer som immigrasjon, MICE («Meetings, Incentives, Conferences and Exhibitions»), rettssystemet, offentlige myndigheter og helsesektoren – sektorer du kanskje ikke forbinder med teknologiske fremskritt. Men hvis du tar en titt på rapporten, finner du flere tegn på vekst i bruk av språkteknologi i tolkemarkedet. I dette blogginnlegget har vi oppsummert tre eksempler på dette.
Økt bruk av virtuell tolketeknologi (Virtual Interpreting Technology – VIT)
Det blir stadig vanligere at tolkekunder benytter seg av VIT, og teknologien har begynt å forme markedet på ulike måter. De fleste store tolkeselskaper har innført en eller annen form for ekstern tolking. Det er fortsatt telefontolking som dominerer dette markedet, men videotolking (Video Remote Interpreting – VRI) blir gradvis mer vanlig. Siden VRI gjør det mulig å registrere visuelle tegn, lar teknologien brukerne få med seg et bredere spekter av menneskelige interaksjoner.
Fordelene med VIT inkluderer tilrettelegging av tolkning for mindre møter der tolketjenester tradisjonelt ville vært for kostbart eller teknisk umulig. En annen fordel er at teknologien lar tolkere tilby tjenestene sine på tvers av tidssoner. Kort sagt muliggjør VIT rimelige løsninger som kan øke effektiviteten og brukes på nye måter.
Maskintolking blir virkelighet
Maskintolking, også kalt automatisk tolking, er ikke lenger bare en fremtidsvisjon. Selv om maskintolking ikke er like avansert som maskinoversettelse ennå, har teknologien utviklet seg mye. Teknologien har fortsatt noen utfordringer, men den finnes og den fungerer – og enkelte løsninger er til og med tilgjengelige helt gratis. Et eksempel er Google Translatotron, et system som oversetter tale fra ett språk til tale på et annet språk, uten å gå veien om å konvertere tale til tekst, slik det har blitt gjort tidligere. I tillegg oversetter systemet ikke bare ordene som sies, men også tonefallet og rytmen. Foreløpig kan det hende at tolkingen ikke blir helt feilfri, men i uformelle situasjoner kan den fortsatt være nyttig. Og du kan være helt sikker på at teknologien fortsatt vil utvikle seg og forbedres. Dette er et noe det helt klart blir interessant å følge med på.
Forbrukermarkedet er i forkant
I Japan har det vært stor interesse for teknologi i tolkebransjen. Med utgangspunkt i sommer-OL i Tokyo i 2020, har flere språkteknologiselskaper begynt å se mot det japanske markedet, med fokus på enkeltkunder istedenfor offentlig sektor eller privat næringsliv. Dette er en relativt uvanlig trend, men ifølge Nimdzi er årsaken mest sannsynlig todelt:
- Japan er et land der bruk av moderne teknologi er utbredt. Mange japanere liker å ha de nyeste gadgetene, og språkteknologi er intet unntak.
- Japan er fortsatt i hovedsak et enspråklig samfunn. Men turismen øker, og med OL nært forestående, forventes det at turismen øker enda mer. Behovet for språkløsninger ved behov vil sannsynligvis øke i tråd med veksten i turisme.
Denne kombinasjonen av omstendigheter har ført til en enorm økning i antall enheter for maskintolking. Tiden vil vise om denne utviklingen fortsetter, og om dette er en utvikling som kommer til å spre seg over hele verden og til offentlig og privat sektor.
For å oppsummere styrkes språkets strategiske verdi på mange måter, og hvis det er én ting vi kan være helt sikre på, er det at det fortsatt vil utvikles teknologi i et rasende tempo.
Følg oss for å holde deg oppdatert på den nyeste utviklingen – og hvordan du kan dra nytte av den.