Anafor – hva er det?
En anafor er en form for gjentagelse av ord i en tekst eller ytring. Det må oppfylle noen grunnleggende kriterier: Ett eller flere ord må gjentas i begynnelsen av to eller flere ledd (setninger, leddsetninger, setningsfragmenter, verselinjer osv.).
Ordet har røtter helt tilbake til gammelgresk, og betyr i denne sammenhengen å bringe noe tilbake, å henvise til noe eller å vende seg mot noe – en god beskrivelse av et språklig virkemiddel som består av ord som gjentas, og dermed henviser til hverandre.
Hva kan anaforer brukes til?
Litterære virkemidler brukes for å skape ulike stilistiske effekter. Det vil si at de skal fremkalle bestemte inntrykk, følelser eller opplevelser hos tilhøreren, leseren eller mottakeren, avhengig av hvilket medium de brukes i.
Anaforer brukes ofte for å skape en følelse av økende intensitet eller rytmisk flyt. En fordel med å bruke gjentakelser er at budskapet gjerne fester seg ordentlig i hukommelsen – og her er anaforer et av de mest effektive knepene, siden de består av innledende repetisjoner som er enkle å huske nettopp fordi de kommer først i setningen, verselinjen eller lignende.
Virkningen av ulike språklige virkemidler, som anaforer, er selvsagt ikke noe man enkelt kan måle og kartlegge. Ulike mottakere kan også ha ulike tolkninger og opplevelser av slike virkemidler. Likevel er det åpenbart at språklige og litterære virkemidler er en effektiv metode å engasjere mottakeren på, til tross for dette tolkningsrommet. Det ser man fort når man begynner å kikke på eksempler der anaforer blir brukt, og det skal vi gjøre nå.
Eksempler på anaforer i retorikk
I retorikken hagler det med anaforer. Det handler ikke bare om å få interesserte og konsentrerte tilhørere som husker det som blir sagt – det er også en super måte for taleren selv å huske hva man skal si.
Et tydelig eksempel er Kong Haralds svært bevisste valg av anaforer i taler, her representert ved den kjente talen som ble holdt på Kongeparets hagefest i Slottsparken i 2016:
Så hva er Norge?
Norge er høye fjell og dype fjorder. Det er vidder og skjærgård, øyer og holmer. Det er frodige åkre og myke heier.
[…]
Norge er midnattssol og mørketid. Det er både harde og milde vintre. Det er både varme og kalde somre.
[…]
Norge er langstrakt og spredt bebodd.
Men Norge er fremfor alt mennesker.
Her gjentas både «Norge» og «Det [Norge] er / Det er både» med en tydelig rytme som med en sterk og drivende kraft fremhever et mangfoldig Norge. Men han tar dette enda videre med å male opp et bilde av mangfoldet i hvem nordmannen er:
Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. […]. Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom.
[…]
Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. […]
Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.
Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. […]
Med andre ord: Norge er dere.
Norge er oss.
Dermed avrundes paradegangen i anaforer med den opprinnelige anaforen, og resultatet er et krystallklart budskap som ikke kan misforstås.
Jens Stoltenberg trekkes ofte frem som en taler med ordet i sin makt, som bevisst bruker gjentakelser for å gjøre budskapet tydelig og effektivt. En BT-kronikk
gjengir Stoltenbergs kommentar til Høyres forslag til endring av sykelønnsordningen:
[…] der han slo rytmisk fast: «Det er urettferdig, det er dårlig skattepolitikk, og det er Arbeiderpartiet imot.» Med tre ledd er den som en god historie med en begynnelse, en midte og en avslutning. Og vi venter intuitivt på slutningen, for vi vet at den kommer.
Hvis vi retter blikket ut over Norges grenser, er det mest kjente eksemplet på anaforer trolig Martin Luther Kings «I have a Dream», der tittelen gjentas i begynnelsen av en rekke setninger. Men talen har også mange andre eksempler:
With this faith, we will be able to hew out of the mountain of despair a stone of hope. With this faith, we will be able to transform the jangling discords of our nation into a beautiful symphony of brotherhood. With this faith, we will be able to work together, to pray together, to struggle together, to go to jail together, to stand up for freedom together, knowing that we will be free one day.
Her er «With this faith» en anafor som gjentas tre ganger for å understreke det politiske målet om like rettigheter og veien for å oppnå dette. Talen kan leses i sin helhet her.
Anaforer brukes også i klimakampen. Greta Thunberg er ikke fremmed for å bruke dette grepet for å forsterke budskapet sitt, her i oversatt form fra engelsk:
Og hvorfor skal jeg studere for en fremtid som snart kanskje ikke finnes? Hvorfor skal jeg lære meg masse fakta, når de viktigste faktaene helt åpenbart ikke betyr noe for samfunnet vårt?
Her kombineres retoriske spørsmål med en anafor for å vekke følelser, kritisere den mangelfulle innsatsen mot klimaendringene og påvirke FN-representantene og publikum for øvrig.
Som vi har sett i eksemplene, brukes anaforer ofte som et retorisk virkemiddel for å oppnå en følelse av rytme, ettertrykk og intensitet, slik at budskapet innprentes i hukommelsen til både den som lytter, og den som snakker.
Eksempler på anaforer i litteratur og poesi
Akkurat som i retorikken er litteraturen og poesien full av anaforer. Det kanskje mest kjente eksemplet på norsk er diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder, som hadde en for tiden utradisjonell form, med et lyrisk «jeg» som befinner seg i en tilstand av forvirring og fremmedgjøring. Dette blir fremhevet ved bruken av en rekke rytmiske og nesten melodiøse gjentakelser:
Jeg ser paa den hvide himmel,
jeg ser paa de graablaa skyer,
jeg ser paa den blodige sol.
Dette er altsaa verden.
Dette er altsaa klodernes hjem.
[…]
Jeg ser paa de høie huse,
jeg ser paa de tusende vinduer,
jeg ser paa det fjerne kirketaarn.
Dette er altsaa jorden.
Dette er altsaa menneskenes hjem.
De graablaa skyer samler sig. Solen blev borte.
Jeg ser paa de velklædte herrer,
jeg ser paa de smilende damer,
jeg ser paa de ludende heste.
Hvor de graablaa skyer blir tunge.
Jeg ser, jeg ser …
Jeg er vist kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt …
Gjennom hele diktet gjentas «Jeg ser paa», «Dette er altsaa» og «De graablaa skyer», og i en oppgave beskrives det hvordan «vi har fulgt utviklingen av disse skyene fra å være vanlige gråblå skyer, til at de samler seg, og nå har de altså blitt tunge. Gråblå, som er en mørk og dyster farge, står som en sentral farge i diktet siden det gjentas på denne måten. Følelsen av at noe er i ferd med å skje blir nå forsterket og intensivert». Og dermed undres forfatteren på «om formen i diktet kan være med på å understreke diktets tema», som jo er en av hovedvirkningene ved anaforer som litterært virkemiddel.
Et annet og svært berømt eksempel henter vi fra Sverige, med Karin Boyes vakre dikt om våren og forandring, «Ja visst gör det ont». Dette diktet inneholder en rekke språklige virkemidler, deriblant anaforer. Her er noen av dem:
Då, när det är värst och inget hjälper,
brister som i jubel trädets knoppar,
då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar,
glömmer att de skrämdes av det nya,
glömmer att de ängslades för färden –
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.
To anaforer brukes for å ramme inn og formidle beskrivelsen i strofen – «Då», som gjentas to ganger, og «glömmer att de», som gjentas to ganger.
Fra poesi til prosa:
I den modernistiske romanen Mrs. Dalloway bruker Virginia Woolf mange steder anaforer med en sterk rytmisk effekt. På side 19 lar hun seks avsnitt på rad starte med samme imperativ, noe som skaper en anafor som løper over en hel side:
‘Look,’, she implored him […]
‘Look,’, she implored him […]
‘Look,’, she repeated.
Look the unseen bade him […]
‘Look,’, she repeated, for he must not talk aloud to himself out of doors.
‘Oh look,’ she implored him.
Alle disse eksemplene viser hvordan dette språklige virkemiddelet bidrar til å gi teksten rytme og flyt, og til å skape fremdrift.
Eksempler på anaforer i reklame:
Anaforer har vært en selvsagt del av reklameskribenters verktøykasse i alle år. Med sin gjentagende rytme og elegante stil er det en svært effektiv metode for å få reklamebudskapet til å feste seg i minnet til potensielle kunder.
Kraften i anaforer har ikke gått en av verdens største brusprodusenter hus forbi – noe vi ser av Pepsis kjente slagord:
Zero sugar. Zero compromise.
Tine har hatt en rekke reklamefilmer for yoghurt som avsluttes med en rytmisk gjentakelse:
Så godt.
Så enkelt.
En anafor som er like enkel som den er virkningsfull.
Volkswagen har også sett nytteeffekten av anaforer i markedsføringen av merket Tiguan:
So much tech, so easy to use.
Her sørger anaforen for å sette de komplekse systemene i denne bilmodellen i kontrast til hvor enkel den er å bruke.
I markedsføringssammenheng ser vi at repetisjoner i begynnelsen av setninger og avsnitt bidrar til at slagord og andre typer markedsføringstekster fester seg i hukommelsen hos mottakeren, i tillegg til at de fanger oppmerksomheten eller understreker et budskap.
Du kom, du så, du leste – du ble en bedre tekstforfatter
Etter alt dette er du forhåpentligvis blitt en ekspert på anaforer, og kan med letthet identifisere virkemiddelet i overskriften over. Gjentakelsen av «du» er et eksempel på en anafor, men også en allusjon – en hentydning til en kjent frase – til et sitat av Julius Cæsar: «Jeg kom, jeg så, jeg vant» (som forresten også inneholder virkemidlene alliterasjon, asyndeton, parallellisme og klimaks).
Sitatet er behagelig å både lese og høre, siden det er rytmisk og alle leddene består av like mange ord og av samme ordformer. Med denne allusjonen i overskriften gir vi også et nikk til det vi har forsøkt å oppnå med denne artikkelen, nemlig at du som leser skal ha tilegnet deg et nytt verktøy du kan bruke for å finpusse tekstene dine. Dette språklige virkemiddelet kan altså være en måte for deg som tekstforfatter eller skribent å få budskapet ditt til å feste seg ordentlig hos mottakeren. Å få dem til å huske det du vil formidle – på en elegant måte. Kort sagt kan du bruke anaforer til å gjøre tekstene dine mer kreative, budskapet mer slående og mottakerne mer interesserte.
La Semantix ta skrivejobben
Hvis du vil ha hjelp til å skrive gode og virkningsfulle tekster, kan du ta kontakt med oss i Semantix. Vi har tekstforfattere som snakker ditt språk og som kan produsere tekster av høy kvalitet til ulike formål. Vi sørger for at du får formidlet budskapet ditt til målgruppen på en overbevisende måte i tråd med dine språklige standarder og behov.
Vi har også språkeksperter som kan hjelpe deg med andre måter å bearbeide tekst på, for eksempel språkvask og revidering av eksisterende tekster, kreativ oversettelse (transkreasjon) til andre språk eller bare en enkel korrektur. Fortell oss hva som passer best for deg, så hjelper vi deg gjerne!
